Onsdag 9. desember 2015 av Leiv Marsteintredet og Audun Solli
Denne teksten skulle ha stått på Bergens Tidendes sider søkndag 6. desember, men ved en feil (i BTs redaksjon - ikke vår feil) så kom den ikke.
Legger derfor ut denne nå fullstendig ikke-aktuelle teksten her nå - skrevet av Audun Solli og meg selv. Svaret på det siste spørsmålet er JA - og for øvrig mer så enn før den 6. desember.
Venezuelas demokratiske test
Av:
Leiv Marsteintredet
Audun Solli
Debattene om Venezuela er et demokrati har vært lange og harde i Latin-Amerika så vel som i Norge. Ved parlamentsvalget den 6. desember får vi trolig svaret. Demokrati måles til syvende og sist ved at regjeringer er villig til å gi fra seg makten når et flertall av folket ønsker det, og med meningsmålinger som viser en ledelse for opposisjonen med 20-30 prosentpoeng, er parlamentsvalget i realiteten en folkeavstemming over Chavista-regimet og President Nicolás Maduro.
Et omstridt regime
Venezuela gjennomgår en formidabel økonomisk og sosial krise som nå også truer Chavista-regimet stiftet av Hugo Chávez i 1998. Inflasjonen er på 190% og BNP faller med 10% i år, matkøene er lange og fattigdommen er raskt stigende. Uten en karismatisk og energisk Chávez ved makten, har regimet raskt mistet popularitet. For første gang utfordres regimet i valgurnene..
Da Chávez kom til makten tok han raskt et oppgjør med det tidligere demokratiske regimet, og ønsket å etablere et nytt demokrati med nye arenaer for demokratisk deltakelse. Ikke noe annet land i Latin-Amerika har gjennomgått så radikale endringer som Venezuela de siste 15 årene. Chávez endret også det internasjonale landskapet i regionen og forsøkte å svekke USAs rolle og drive regionen mot venstre politisk.
Mens store deler av venstresiden hyllet Chávez for hans reformer, så kritiserte høyresiden ham like sterkt for akkurat det samme. Reformene hadde som mål å skape et radikalt, ikke liberalt, demokrati som kunne gjennomføre sosiale reformer raskt og effektivt. I mange år kunne også regimet vise til gode resultater med inkludering av nye grupper i demokratiet, redusert fattigdom og ulikhet, og Chávez vant valg etter valg. Regimets suksesser har vist seg lite bærekraftige.
Et demokratisk valg?
President Maduro har sagt at revolusjonen ikke vil gi fra seg makten koste hva det koste vil. Hans uttalelse kan være et valgkamputspill, og mye kan endre seg på kvelden den 6. desember. Uttalelsen gir likevel grunn til å betvile regimets demokratiske hensikter. Betingelsene for demokrati har forverret seg siden Chávez død.
Opposisjonen har lenge klaget på at regjeringen driver skittent spill. De har gode argumenter. I et 18 siders langt brev fra Generalsekretær Luis Almagro i Organisasjonen av Amerikanske Stater til Tibicay Lucena, leder av det venezuelanske valgorganet, kritiseres valget i harde ordelag. Almagro påpeker begrensninger på ytringsfriheten, diskvalifisering av opposisjonskandidater, bruk av statlige ressurser i valgkampen, endring av spillereglene underveis, manipulasjon av folketallsdata for å øke antall mandater i chavista-dominerte områder, unntakstilstand i tre delstater som begrenser bevegelses- og forsamlingsfrihet, manglende internasjonal valgobservasjon og fengselsdommen mot opposisjonslederen Leopoldo López etter protestene mot regjeringen i 2014.
Hvorfor vil opposisjonen delta under så dårlige vilkår? Svaret ligger i opposisjonens solide ledelse på meningsmålingene og dets dårlige erfaringer med ikke å spille etter regimets regler. I 2006 under mye mer rettferdige forhold enn i dag, boikottet opposisjonen parlamentsvalget i et mislykket forsøk på å diskreditere Chávez-regimet. Det slo hardt tilbake på opposisjonen som framsto som udemokratisk. De langvarige protestene i fjor ledet av nevnte López gjorde også opposisjonen mindre populær, og styrket regimet midlertidig. Venezuelanere vil ha endring, men kun gjennom valg. Dette gjør at opposisjonen nå trosser forholdene og satser alt på å fjerne regjeringen med demokratiske midler.
En demokratisk test for begge parter
I følge statsviteren Adam Przeworski, er den ultimate testen på et demokrati om regimet aksepterer å tape i valg og gi fra seg makten til opposisjonen. Parlamentsvalget 6. desember er i realiteten en folkeavstemming over Chavista-regimet. MUD er en samling av over 20 politiske partier som kun forenes av at de har en felles "fiende" de ønsker vekk. Med et flertall i ryggen vil opposisjonen bruke sin makt på å forsøke å få kontroll over høyesterett for å føre en riksrettssak mot president Maduro eller fjerne ham gjennom folkeavstemming i 2016. Regimets overlevelse står på spill.
Men valget er også en test for opposisjonen. Venezuela er fremdeles et land av misfornøyde Chavistaer, og får ikke opposisjonen flertall (etter en rettferdig opptelling av stemmene), blir spørsmålet hva MUD gjør. På tross av svært ulike vilkår, så har opposisjonen ved å delta i valget, akseptert de nåværende spillereglene. Det blir derfor vanskelig å klage i etterkant. Aksepterer ikke MUD valgresultatet, vil opposisjonen igjen miste sympati, og framstå som mindre demokratisk enn regimet det ønsker å fjerne for å demokratisere Venezuela.
Den 6. desember kan et av de mest omstridt politiske regimene i Latin-Amerika i moderne historie gå mot slutten. Det vil sende ringvirkninger langt utover Venezuelas grenser. Det store spørsmålet blir likevel: Er Venezuela fortsatt et demokrati 7. desember?